Hjerteskrift

Ikke gjør smerten din stum. Skriv den ned. Det gjør den lettere å håndtere.

Når du skriver, bremser du tankene dine. Du får tid til å oppfatte dem. Til å se på dem. Og hvis du er helt ærlig når du skriver dem ned,  mister de etterhvert kraften. Det er med smerten og tankene som med trollet. I dagslys sprekker de.

Det er med tankene som med trollet. I dagslys sprekker de.  

For deg som ikke er glad i å skrive, kan en god erstatning være å si dem høyt og ta det opp med mobilen eller en diktafon. Det å ta dem opp, betyr ikke at du trenger å høre på det igjen. Å høre din egen stemme si dem høyt har samme effekt som når du skriver dem. Du sakker tempoet. Og du hører dem ordentlig.  

Det nytter ikke å forsøke å tvinge tanker bort. Og det nytter definitivt ikke å tenke dem bort. Det gjør tanketransen enda mer ugjennomtrengelig. 

Den eneste måten å slippe hjertet ditt til, er å skape fred med tankene dine. Forson deg med dem. Erkjenn at de er der. Legg merke til dem. Og skriv dem ned.

Når du skriver ned tankene dine, gir du dem rom. Du tar dem på alvor. Du er åpen. Du er ekte. 

Med Martha Beck har jeg lært en teknikk kalt Write into Light , Lys-skriving. Enkelt sagt består denne teknikken av to, kanskje tre deler. Den første delen av Write into Light, er å slippe tankene til. Du lar med andre ord egoet ditt uttrykke seg fritt på papiret. 

I andre del, slipper du hjertet til. Det kan være vanskelig i starten. Vi er så vant med å være vår egen verste fiende. Men forestill deg at en du er veldig glad i, som er veldig glad i deg, snakker til deg. Det kan være hunden din, mormor som er død, din beste venn.

Til sist, om du ønsker det, kan du skrive en tekst, et dikt eller en fortelling som tar opp i seg begge tekstene og samtidig presenterer en løsning. Under ser du et dikt jeg har skrevet med denne teknikken.   

I wake up in the morning
Stare into the eyes of the captivator
I shut my eyes
She is still there
I turn to the wall
She faces me
The look in her eyes
Pins me to my bed
The mock in her voice
Seeps into my veins
The dull grey of her cloak
Empties me of every ray of light
- Leave me alone
I whisper at the sound of heavy chains
- No, answers my guard
- If you don't remember your faults, your failures, your shame, 
You will never reach perfection
I give in to the logic

A speck of sunshine
Finds its way through the curtains
A song of the morning
Hums in my ears
I never asked you
To conquer the past
Nor did I demand you
To perfect the future
It cannot be done
Now
In this moment
The world is at your feet
Receive its gifts

I wake up
To the sunlight on my pillow
My heart beats in my chest
Dust dance in the light
Accompanied by friendly snoring
I wake up